How the resource curse inflicted Norway
A book review
Originally, I shared this post on LinkedIn for my Norwegian followers. See English translation at the bottom of the post.
I romjulen leste jeg ‘Landet som ble for rikt’ av Martin Bech Holte, og ble smått sjokkert av det han forteller. Det jeg leste er verdt å dele.
Kort fortalt: I 2013 var Norge verdens rikeste og lykkeligste land, og siden har det gått sakte men sikkert nedover. Hvorfor?
Holte argumenterer for at Norges velstand ikke nødvendigvis kommer fra olje og gass, men fra et fremsynt økonomisk rammeverk fra 1980-tallet som gav gode insentiver for skaperkraft og arbeid. Dessverre, siden 2013 har politikerne våre — til venstre og høyre — blitt “late” og betaler seg ut av problemer istedenfor å prioritere og ta vanskelige beslutninger.
Tre poenger fra boken:
Norges fastlands-BNP per capita, altså uten olje- og gassinntekter, var tredje størst blant OECD-landene i 2013.
Frem til 2009 brukte Norge ca. 50 milliarder årlig i oljepenger. Nå brukes ca. 400 milliarder kroner, det samme som staten krever inn i skatt på inntekt og formue i 2024. Med en skikkelig slankekur av staten kunne vi i teorien droppet inntektsskatten.
Sverige har oppsamlet like store verdier som oljefondet, men istedenfor at staten har gjort det, har husholdningene gjort det selv på sine egne kontoer. I 2021 hadde svenske husholdninger fire ganger så store oppsparte midler som norske. Dette er antakeligvis fordi vi stoler på at oljefondet vil forsørge oss i pensjonen — problemet er at oljefondet i økende grad går til å dekke løpske offentlig utgifter.
Kontrasten er da stor til mitt daglige virke i Oda. Vi er en utfordrer i et stort og rigid marked, og må snu på hver krone for å være konkurransedyktige. Gjennom vanskelige valg og prioriteringer hver dag har vi satt sammen verdens mest effektive logistikk for dagligvare.
Da er det fortvilende å se hvordan politikere betaler seg ut av problemer, og virker å være fanget i en spiral av økte utgifter og skatter. Nå har vi begynt å se konsekvensene av det i form av fallende kjøpekraft, produktivitet, kronekurs, etc.
For meg handler ikke denne historien nødvendigvis om økonomisk vekst til enhver pris, men om å ikke sløse vekk det vi har blitt gitt, og om å bygge et samfunn alle ønsker å bidra, ta initiativ og skape.
Tilslutt:
Hvorfor har den norske kronen blitt svakere og svakere siden 2013?
Hvorfor blir staten større og større?
Hvorfor faller produktiviteten?
Selv om det er komplekse temaer uten enkle svar gir Holte gode forklaringer på disse spørsmålene.
En veldig god bok, og en anbefaling.
English translation
During the holiday season, I read Landet som ble for rikt (The Country That Became Too Rich) by Martin Bech Holte, and I was somewhat shocked by what he reveals. What I read is worth sharing.
In short: In 2013, Norway was the richest and happiest country in the world, but since then, it has been steadily declining. Why?
Holte argues that Norway’s wealth does not necessarily come from oil and gas, but from a forward-thinking economic framework developed in the 1980s that provided strong incentives for creativity and work. Unfortunately, since 2013, our politicians—on both the left and right—have become "lazy," paying their way out of problems instead of prioritizing and making hard decisions.
Three insights from the book:
Norway’s mainland GDP per capita (excluding oil and gas revenues) was the third largest among OECD countries in 2013.
Until 2009, Norway spent approximately 50 billion NOK annually from its oil revenues. Today, that figure has risen to around 400 billion NOK, equivalent to what the government collects in income and wealth taxes for 2024. With a significant downsizing of the public sector, we could theoretically eliminate income tax altogether.
Sweden has accumulated wealth comparable to Norway’s oil fund, but instead of the state doing so, Swedish households have saved this wealth themselves in their own accounts. In 2021, Swedish households had four times the savings of Norwegian households. This is likely because we trust the oil fund to take care of us in retirement — the problem is that the oil fund is increasingly being used to cover escalating public expenses.
The contrast to my daily work at Oda is stark. We are a challenger in a large and rigid market and must scrutinize every penny to remain competitive. Through hard decisions and daily prioritization, we’ve developed the world’s most efficient logistics for groceries.
It’s frustrating, then, to see how politicians pay their way out of problems and seem trapped in a spiral of rising expenses and taxes. We are now starting to see the consequences in the form of declining purchasing power, productivity, the exchange rate of the Norwegian krone, and so on.
For me, this story is not necessarily about economic growth at any cost, but about not wasting what we have been given and building a society where people want to contribute, take initiative, and create.
Finally:
Why has the Norwegian krone been weakening steadily since 2013?
Why is the government growing larger and larger?
Why is productivity falling?
Although these are complex issues with no simple answers, Holte offers good explanations for these questions.
A highly recommended book.